Bestfriends forever!!

Ørjan var 16 år gammel da søsteren ønsket seg en hund, og etter å ha mast masse på moren fikk hun Oscar som var en 2 mnd gammel blandings hund. Som unger flest tror de at de har lyst på en ting og etter å fått det de ønsker seg var det gjerne ikke så gøy likevel, men da Oscar var 4 mnd skjedde det mest utenkelige en mor kunne tenke seg. Ørjan ble påkjørt av en bil og endte på sykehuset med store indre skader, knekt ryggen og ble lagt rett i koma. Etter en ukestid ble det konstandert at Ørjan var lam fra brystet og ned.
Da Ørjan ble tatt ut av komaen igjen var det ikke mangel på besøk av venner og bekjente, men moren til Ørjan fant ut at Oscar også måtte få komme på besøk. Siden det ikke var lov å ta med dyr inn på sykehuset trillet de sengen ut slik at de fikk hilse på hverandre. Skal vi tro på hunders følelser vil jeg nok selv tro at fra denne dagen var Ørjan og Oscar ikke til å skilles. Ørjan tilbragte jo nesten et år på sykehuset etter dette, men når han kom hjem var det ingen andre utenom Oscar som skulle få ha noe med han å gjøre. Ingen andre enn Ørjan skulle få sitte i rullestolen hans, og gjorde de det så fikk de med Oscar å gjøre. Visst Ørjan lagde lyder når noen tok i han fikk de kjeft av Oscar, så det var ikke bare bare å få Oscar til å skjønne at de kun tullet med han. Men årene gikk og venner kom og venner gikk, men Oscar var der alltid ved hans side uansett hvor han skulle og hva han gjorde.
Oscar er hva mange av oss kaller en litt utenom det vanlige når det gjelder hund. Han digger å kjøre bil og vet hvordan han skal legge seg i svingene for å holde tritt med svinkjøringen til Ørjan. ;P
Noen ganger et det ikke alltid så lett å holde følge med bråbremsingene da, men etter å havnet på gulvet er det bare til å hoppe opp igjen i sette og gjøre seg klar igjen til neste sving!
Ørjan mekker også mye bil og på eget verksted der han tilbringer mange timer om gangen gjør ingen stopper for Oscar så lenge han får baksetet på bilen og ligge i hele tiden.
Oscar var også alltid glad i turer som hunder flest og med en hund på 4 bein og en mann på hjul var det mange som sperret opp øynene da de kom "løpende" sammen. Det gikk så fort at mange bet tennende sammen for de var redd for at det skulle gå gale. Gale gikk det aldri... Det var sånn de alltid gjorde så dette kunne de. Men gud så underholdene det kunne være å se dem på tur sammen... :)
Da jeg flyttet inn tok det veldig lang tid før jeg fikk min plass i sengen for å si det sånn... Hva gjorde dette kvinnemenneske her i mitt hus og tok min side av sengen?! En kunne nesten lese tankene hans hver gange jeg skulle legge meg! Men etterhvert godtok han at jeg var kommet for å bli, men enda etter 4 år prøver han seg på å snike til seg plassen sin igjen, men siden vi har kommet til enighet om at han en gang i blandt kan få komme oppi å få kos før vi sovner så lar han meg få sengeplassen min uten mye krangel. hehe.....
Oscar er glad i Ørjan, og Ørjan er glad i Oscar. Det synes veldig godt jeg kunne aldri tenkt meg å komme i mellom dette vennskapet. For å være ærlig gruer jeg meg veldig til den dagen da tiden til Oscar blandt oss er over. Jeg får faktisk tårer i øynene bare på tanken om det. Jeg både håper og tror at det er lenge til selv om Oscar den dag i dag er 13 år gammel og årene har virkelig begynt å vise. Oscar er barnet vårt og et vesen som aldri vil glemmes på noen som helst måte!

Ja det er vel bare en ting å si om disse to:
Ørjan og Oscar.... Bestfriends forever!!!










































































































































